BDSM med sjefen Del 1

BDSM med sjefen Del 1

Å laste ned et provoserende bilde. Det var mitt eneste krav før dette møtet. Alt annet – klær, utseende – var opp til henne.

Og hun skuffet ikke – hun var kledd i en hvit topp med svart skjørt, og det mørke håret var knyttet i en hestehale og halsbånd

rundt halsen. Nå står hun foran meg og ventet på reaksjonen min med sitt provokative smil og øyne full av nysgjerrighet.
 
– Vær så god, kom inn. Sitt ned. – Jeg dyttet stolen foran bordet. Hun satte seg. Ser på bordet med en overflate som er helt

tom, med unntak av et papirark som ligger i midten. Kikker opp og smiler.
– Du ønsket et møte for å diskutere noe? – spør hun på en uskyldig måte ved å understreke sjarmerende ordet «noe».
– Ja, jeg vil ha din mening om dette, - jeg snur bildet som utvilsomt er av henne, med henne knelende foran kameraet, med

mørkt, sexy undertøy, en gag i munnen, en svart maske og håndjern, mens hun kikker på kameraet med et bedende blikk.

Hun gisper som hun ser bilde for første gang.
– Hvor fikk du det fra? Jeg smiler ondsinnet.

Begge vet at det var hun selv som sendte dette til meg. Men hennes påtatte usikkerhet gir deilig sjarm til øyeblikket.
– Det er ikke viktig noe mer. Viktigere er hva vi skal gjøre med det, - sa jeg med vekt på «vi».
– Hva tror du, hva ville din kjæreste sagt om dette bildet? Har han sett det allerede? Kanskje bildet var ment til ham?
– Vær så snill, gi meg bildet tilbake. Hvis det spres kan det ødelegge karrieren min, - hvisket hun stille mens hun så på meg

med øyne full av medlidenhet. Ordet «karriere» når ørene mine. Et slikt svar på mitt spørsmål om kjærestens reaksjon?

Kanskje hun ikke er klar for å leke bdsm lek i dag, hvor viktige er hennes forhold og vil hun gjøre alt for å ta vare på dem.

Jeg lagde raskt et nytt scenario – vårt uformelle møte har nå blitt et jobbintervju, jeg er lederen av bedriften, og rommet har blitt

kontoret. Jeg strekker meg i stolen, uttrykket mitt blir strengt og jeg senker stemmen litt.

- Hadde du virkelig et håp om at vår bedrift ikke foretar kontroller før vi ansetter nye folk? Du hadde ikke en gang nok intelligens til å

gjemme det ordentlig, et raskt søk på 15 minutter på internett fant vi dette bildet i din private bondage blogg, som ikke er særlig privat

likevel. Vi forventer åpenbart høyere standard fra våre kandidater. Din nåværende sjef vil utvilsomt være interessert i denne informasjonen.
 – Nei, vær så snill, det er ikke nødvendig å gjøre det. Ingen behøver å se det bildet, det var kun en liten spøk til mine venner etter at vi

kom hjem etter å ha sett en film.
– Vær så snill, du vil ødelegge karrieren min, ikke gjør det. Jeg… - hun ble stille, tenker en liten stund. – Jeg kan betale deg, bare fortell

meg beløpet du ønsker.

Jeg reiser meg. Går raskt rundt pulten, mens jeg ler stille delvis for min rolle, men også delvis på grunn av hennes diskré mobbing

av filmen som har blitt en jevnlig gjenstand for våre spøker.

– Ditt tilbud er latterlig. Tror du penger lager problemer for meg? – Hun klarer ikke å kontrollere seg og smiler til ordet «du». Jeg

visste at hun ville like den strenge overgangen til den uformelle tonen.

– Jeg er oppriktig overrasket over at ”noe slikt” tør komme til min bedrift – Jeg tar en kort pause ved de to siste skrittene, før jeg stopper

bak ryggen hennes, - et slikt verdiløst, udugelig, skittent ludder, - jeg uttaler med glede hvert ord sakte til ryggen hennes.

– Jeg er intet udugelig, verdiløst, skittent ludder, - gjentar hun, jeg smiler – hun vet jeg liker det når hun gjentar ydmykende fraser.
– Jeg ber deg, ha medlidenhet for meg. Jeg er i din nåde.

– Ha medlidenhet for deg? – Jeg ler høyt og foraktelig.
– Du skjønner ikke dette. Hvordan vil du ellers lære hva som skjer med et slikt ludder for deres uaktsomhet? Jeg tok på skulderen hennes

med håndflaten. Hun krymper seg, men jeg er ikke i tvil om at hun smiler nå. Når hun snur seg ser jeg smilet raskt gjemme seg bak en maske

av frykt og ydmykelse. Hun faller ned fra stolen og lander på gulvet, og mens hun kneler putter hun hendene på hoftene mine og kikker opp

mot meg, full av lydighet.

– Jeg ber deg, ha medlidenhet. Gjør hva du vil med meg, men ikke del bildet. Vær så snill, la meg rette opp feilen min på en annen måte.

Åh, det blikket, full av lydighet, som hun har mestret så godt. Jeg har sett det flere ganger, men det har alltid fått meg til å smile på en sint,

dominerende måte. I tillegg gir den meg en varm følelse, som om den pirrer min naturlige reaksjon.

Jeg kan ikke motstå fristelsen på bdsm og fiker til henne på kinnet med en kyndig bevegelse. Hun gisper, men hever raskt blikket og gjentar:

- Jeg ber deg,ha medlidenhet for meg, et avskyelig ludder som jeg er. Jeg fiker til henne igjen. Denne gangen gisper hun ikke av forbauselse,

men gleden av en kjent følelse.

– Jeg ber deg, jeg vil gjøre alt. La meg rette opp mine feil. Jeg fiker til henne for en tredje gang.

– Og hvordan retter du opp i dine feil? Hun kikker opp mot meg, før blikket faller ned på glidelåsen på buksen min. Hun hever blikket igjen,

og smiler skøyeraktig.

Les videre.......